Den stygge Nordlyskatedralen!

FOR en stygg bygning, og det kaller de en katedral. Og i tillegg har de lagt den i enden av gågaten på City, som kommer til å ødelegge hele inntrykket av både gågaten, for ikke å snakke om å skjemme ut alle de andre bygningene.

Den ser ut som en smultring, et tårn, en ufo, en kanelsnurr, en blikkboks som er skrellet opp og masse andre ting jeg ikke gidder å ramse opp. Så har du fasadeplatene da, de ser jo MILDT sagt ikke ut, og de passer overhodet ikke på en katedral, syns du vel.

Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange forskjellige ord jeg har hørt om Nordlyskatedralen i Alta, og de aller fleste har ikke vært så veldig fine. Og dette fenomenet pågikk da Nordlyskatedralen var under bygging, og det var mange meninger om denne saken, og det var ytterst få som hadde noe fint å si om vår nye katedral, iallefall av de jeg snakket med.

Selvfølgelig var man skeptisk til dette nye bygget, som i tillegg betyr mye for mange, både når det kommer til dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser, gudstjenester m.m. For det nå en gang slik at det er sterke følelser knyttet opp mot den kirken man sokner til, og når et annet bygg kommer og på en måte "konkurrerer" ut den gode gamle, så kommer mange meninger fram i dagens lys.

MEN, nå har Nordlyskatedralen i Alta stått en stund, og folk har fått tid til å venne seg til utseende, både utvendig og innvendig. Mange har deltatt på en eller annen begivenhet i katedralen, og mange har fått kjenne på både gode og ikke fullt så gode følelser under sitt besøk i Nordlyskatedralen. 

Jeg tenker det allerede er mange som har begynt å utvikle følelser for katedralen vår, om de vil det eller ei, som også holder på å utvikle et forhold til den, om de ikke har det allerede da.

Og jeg klarer faktisk ikke å huske sist gang noen sa noe annet enn at Nordlyskatedralen i Alta, er en nydelig katedral som vi alle er stolte av å være en del av. For det ER en flott bygning, som avslutter gågaten på en ærverdig måte, der det blinker så flott i de utrolig flotte fasadeplatene. I tillegg smykker de katedralen med flotte fargelys, ettersom hva de skal minne oss på, og for de som ikke har sett lys-showet på nyttårsaften, burde ta en kikk på den aller siste dagen i året.

Selv har jeg allerede deltatt på dåp, bryllup, gudstjenester m.m. og jeg må si at den gir meg en fantastisk følelse HVER eneste gang jeg er der. Og selv om jeg sokner til Alta kirke, så vil jeg nok utvikle mange gode og sterke følelser til vår nydelige katedral.

Nordlyskatedralen avslutter gågaten på City og jeg kan ikke annet enn å si at jeg er stolt av å ha en sånn katedral, vi kan erkjenne som VÅR egen her i Alta. Og jeg er kjempeglad for at katedralen har fått "innpass" hos de aller fleste, og det er utrolig flott å høre så mye fine ord om en bygning jeg føler er blitt godt integrert i byen vår.

Alta har en nydelig katedral de kan smykke seg med, og personlig er jeg veldig stolt av den majestetiske katedralen vår, NORDLYSKATEDRALEN.❤

 

#blogg #alta #nordlyskatedralen #katedral #meninger #tanker #følelser

Ikke gjør disse vin-feilene!

Her er tabbene som ødelegger vinen din, eller naboen sin for den sak skyld.

Du behøver ikke å være en vinkjenner for selv å unngå disse feilene, som blir begått HVER eneste gang noen åpner en vinflaske eller to.

Med helt enkle grep kan du få en betraktelig bedre opplevelse av vin. 

Når skal du drikke rød, og når skal du drikke hvitvin, kan for noen virke forvirrende men det er langt fra så vanskelig som du selv tror. 

Hvordan skal man lagre vin, er det ved lav, eller høy temperatur, og hva om den blir stående i sollys. OMG! KRISE, BIG TIME!

En annen vanlig feil, er når man setter korken feil vei, noe som kan få enhver til å rive håret av seg. For ikke å snakke om hvis det viser seg at du har tatt feil glass av alle ting, SKREKK OG GRU. Selv JEG får gåsehud av å tenke på slike alvorlige vin-feil som begås over HELE verden.

Men slapp helt av, nå kan du endelig puste lettet ut, for JEG skal nemlig hjelpe deg til å IKKE gjøre disse vin-feilene, som kan ødelegge hele opplevelsen du måtte få av vinen din.

 

1. Hvordan avgjør du om du skal drikke rød eller hvitvin?

 Enkelt, liker du rød, drikker du rød og liker du hvit, så velger du hvit.

 

2. Hvordan lagrer man vinen riktig, og blir den forringet i sollys?

A) Liker du vinen kald, så kjøler du den.

B) Liker du den lunken, så kjøler du den ikke.

C) Sitter du ute i solen, så drikk den fortere, så den ikke forringes.(Hva betyr forringes anyway)

 

3. Hvordan sette korken riktig vei når du har åpnet flasken?

Skjønner ikke spørsmålet! En tom flaske trenger vel ikke kork, gjør den vel?

 

4. Hva om du tar feil glass?

Det sies at det har MYE å si for smak, lukt og hvordan vinen treffer tungen, at du bruker riktig glass.

Og når det er sagt, så smaker vin, bare vin og lukter....skal vi se.....vin, og jeg tror neppe glasset har så mye å si, hvorvidt vinen treffer tungen din eller ikke, og der tenker jeg at du heller må tenke på mengden vin som har passert tungen.

 

Håper du ble litt klokere av disse tipsene, og at du på den måten kan se at du faktisk ikke behøver å være vinkjenner for å unngå å ødelegge vinen din.

Og avslutningsvis vil jeg bare si at den beste vin opplevelsen av en vin, er såre enkel;

Kjøp den og drikk den, no big deal, really!😉😎😂

 

 

#blogg #vin #tips #humor #dårlighumor #haha 

 

I dag skal jeg på DATE!

DA var endelig dagen kommet, og i dag skal jeg på DATE!

Og jeg tenker; Kan jeg virkelig dra på date selv om jeg har mann, liksom, eller blir det rart....Hmmmm, så tenker jeg at det skal nok gå HELT fint, selv om jeg har både mann og mus....ehhh, kanskje det kom litt feil ut, men du skjønner hva jeg mener.

Det er jaggu meg ikke ofte jeg gjør så veldig mye sprell, og det skal ikke bli så mye sprell i dag heller, men det er duket for en skikkelig helaften, med tapas, vin og godt selskap.

Antrekket har Sven-Ove funnet til meg, og tenke seg til at mannen min bare kan si hva jeg kan ta på meg, og så er jeg i tillegg ENIG med ham. Burde det ikke vært omvendt, egentlig? Ha-ha

Det er nu rart med det, når man skal dra ut og sånn, hvor mye man styrer, sånn med hva man skal ha på seg, hvordan skal man ordne håret, sminken og ikke minst, hva man skal drikke.

Men det ender som regel stort sett på samme viset, hvor man ALLTID styrer like mye, så har man favorittplagg man ALLTID ender opp med, håret ser ALLTID likt ut, samme leksa med sminke og ikke minst, man drikker ALLTID det samme.....eller?

Jeg pynter meg og drar i selskap, sånn ca hvert skuddår, og det gjør ikke så mye om jeg ikke har kjøpt nytt antrekk, siden det nok er NØYAKTIG samme moten som sist gang.

MEN, i dag har jeg altså DATE med Bente, og noen andre damer, og jeg gleder meg stort til både mat og sosialt samvær.

Jeg vet ikke hva du skal, men i kveld er det duket for piker, vin og sang! Ha-ha😂😁

Kos deg du også, og fortsatt GOD HELG!😘

 

 

#blogg #helg #lørdag #mittliv #humor #dårlighumor #haha

Hva bringer helgen med seg denne gang, mon tro?

Først vil jeg bare nevne for en FANTASTISK temperatur vi har her i Alta i dag, og nærmest ALLE vinduene står på gløtt her i huset. Men vi er meget forsiktige med å ha vinduene FOR mye åpne, med tanke på hva som faktisk kommer susende inn, før du i det hele tatt når å summe deg.

For hva har inntatt arenaen utendørs i disse dager, TADDA, killer veps, eller det er vel egentlig ikke killer veps, men JEG syns de ser temmelig like ut. Tidligere i dag, da jeg hadde besøk av Solveig, ble jeg oppmerksom på en lyd JEG overhode ikke liker, faktisk så HATER jeg den lyden.

Det viste seg at en gedigen, og da mener jeg GEDIGEN veps, hadde funnet veien inn gjennom verandadøren, og var ute på tokt. Jeg hoppet nærmest på Solveig, stakkar, som var så rolig at hun bare lo. Hvordan man kan le av at en veps er ute etter deg, er ganske så uforståelig for meg.

Men heldigvis, var mannen min, Sven-Ove hjemme, og man kødder IKKE med han liksom, og når HAN først reiser seg, så skjønner jeg godt av vepsen tok brodden mellom bena og stakk, HA-HA, FØR Sven-Ove kom for nærme den. MEN, vepsen var ikke kjapp nok likevel og endte opp KNUST av knyttneven til min barske mann. Han slo den RETT ned! DÅÅÅÅN, det skal ikke mer til for å smelte MITT hjerte, skal du tro.

Men nok om den barske mannen min, må jo passe på så han ikke blir høy på seg selv. Ha-ha.....

Så hva er planen for helgen min, -jo, i dag skal jeg ikke gjøre så altfor mye, og kan hende jeg skal treffe Lene å skravle over en kopp kaffe. Men i morgen er det duket for litt vin, da jeg skal i bursdagsfeiring til ei venninne, som har bedt flere om å komme på tapas, vin og jentetid. DET gleder jeg meg til og jeg er klar som ett egg.

Og søndagen skal antageligvis tilbringes på sofaen, noe den ofte gjør etter jeg har drukket vin. Jeg blir ALLTID dårlig, uansett om jeg drikker lite. Jeg er nok ikke laget for det, men noen ganger gjør jeg det likevel.

Og med det, ønsker jeg deg en SUPER fredag og helg, så blogges vi! Kos deg max, og kanskje vi sees plutselig, klem😘

 

 

#blogg #fredag #helg #godhelg #mittliv

Det ble en kostbar affære å dra på badelandet i dag.

Klærne borte som dugg for solen, bot, fri for pepsi max og Fretex var full!

Er det mulig liksom, når jeg en gang er i såpass god form, at jeg kan ta med barn for å kose oss i Nordlysbadet, så blir det en kjedereaksjon av uheldige hendelser.

For det første, så hadde jeg lovt Andrea at vi skulle ta oss en tur i badeland, og da jeg skulle hente ho, så sto Christoffer der med valpeøynene sine, og da ble ett barn, gjort om til to.

Jeg liker å gjøre ting med hvert av barna, slik at jeg får kvalitetstid med hver og én, men siden jeg har vært så dårlig i det siste, så var det svært vanskelig å si nei når han også hadde så lyst.

Vi satte oss i bilen, og kjørte glad og fornøyd avgårde til noe som skulle bli en koselig tid sammen i det våte element. Parkerer på en parkeringsplass jeg vanligvis aldri bruker, legger merke til hvilken sone det er, OG også da klokkeslettet for betaling. Stiller inn på parkeringsappen, før vi endelig kan gå i Nordlysbadet.

Betaler 280,- og vi kan gå inn i garderobene og gjøre oss klare til vannet. Jeg og Andrea i damegarderoben, og Christoffer i herre. Så møtes vi på avtalt sted inne i selve badelandet, og badingen kan begynne.

Da jeg endelig klarte å løsrive barna fra sklien, slik at vi kunne avslutte for denne gang. Avtaler at vi å møtes utenfor garderobene, når vi alle er ferdige. Andrea og jeg kommer ut, men ingen Christoffer er å se, og vi venter og venter....

Etter en lang stund, kommer Christoffer i døren og roper på meg, KUN iført hånduken sin og kan fortelle meg at ALLE klærne hans er borte vekk. Altså, greit nok at han ikke hadde låst skapet sitt, men det var bare snakk om vanlige klær, som ikke var spesielt dyre, men der sto han altså uten et eneste plagg å kle på seg.

Ikke kunne jeg bli med han i garderoben for å hjelpe han med letingen, og jeg ba ham å gå inn igjen for å sjekke ÉN gang til. Han kom ut igjen, like fri for klær, og heldigvis traff jeg Espen, som kunne bli med han inn for å hjelpe han å sjekke alle skapene som sto ulåst. Like resultatløst, og vi måtte få klær kjørt opp til oss, slik at Christoffer kunne dra derfra, uten å fryse ihjel.

Er det MULIG liksom, tenker jeg, og HVEM vil vel gå i andre sine truser, sokker, t-skjorte, jumper og bukse, som i tillegg er skitne? WHAT? Må jo være noen som har tatt alvorlig feil, og da vi rapporterte om dette, fikk vi vite at det faktisk var to gutter som manglet ALLE klærne sine.

Uansett; Fikk klærne på Christoffer og tok fatt på hjemveien. Kommer til bilen, hvor jeg ser noe som blafrer på bilruten, noe gult noe.....kommer nærmere og kan konstatere at det er en jævla fuckings gul BOT, på 600,- jævla kroner. HÆ?! Tramper bort til skiltet jeg så vitterlig hadde sett at man KUN trengte å betale til klokken 18, noe jeg altså hadde gjort. 

AKKURAT da jeg skulle til å ta bilde at det stygge skiltet, kunne jeg se at -joda, det var betaling til klokken 20 på hverdager, og til 18 på lørdager. ER det mulig å være knødd eller...Tramper tilbake til bilen, enda med boten i hånden vel vitende at det var min egen feil, og at jeg tydeligvis IKKE kan lese skilt heller.

Sånn passelig forbannet, kjører jeg avgårde og stopper på Bunnpris i Bossekop, for å kjøpe meg en pepsi max å ha med på besøk til Beathe, Karina og resten av gjengen. Men tror du ikke de er FRI for pepsi max, noe de forresten er ofte. Røsker til meg en cola light, betaler og kommer meg ut av butikken igjen.

Går til bilen, og henter posen jeg har gjort klar til Fretex, og tror du ikke BEGGE containerne er fulle, og det er ikke plass til en liten flik av posen engang. Går tilbake til bilen, åpner døren og lørver inn posen før jeg trasker bort på besøk.

Blir sittende en stund før jeg må ta fatt på hjemveien, og idet jeg skal til å dra sier jeg til resten av gjengen; "Det skulle ikke forundre meg om dekkene var borte fra bilen". Alle lo, selv jeg lo, og hva annet kan jeg vel gjøre, med tanke på at turen til badelandet kostet meg altså 880,- PLUSS alle klærne som ble borte.

 

 

#blogg #hverdagsliv #mittliv #nordlysbadet #bot

Sukkermonsteret lurte meg....IGJEN!

Hver eneste gang jeg spiser en sjokolade, eller noe annet som inneholder store mengder sukker, sier jeg til meg selv, at dette er siste gangen og fra og med i morgen av, skal jeg IKKE spise slikkeri og sånt....Dette lover jeg meg selv, HVER eneste gang.

Og HVER eneste gang, ender jeg opp med å rippe, enten med en sjokolade som går på tvers nedover halsen, eller noe annet digg som oser sukker.

Jeg er så stolt hver gang jeg har klart meg gjennom en hel dag uten å få dekket sukkerbehovet mitt, som tydeligvis er umettelig. Men ÉN dag er faen meg lenge å være uten sukker, og abstinensene står og roper SUKKER, SUKKER, SUKKER.

Så, i dag stakk jeg innom Europris for å sjekke noe, og allerede da jeg parkerte, så jeg smultringbilen, og idet jeg gikk inn i butikken, hadde jeg allerede sett for meg at jeg gikk fra denne fantastiske bilen, med en pose full av sukker.

For smultringer må ha enten sukker eller sjokolade på seg, sånn er det med den saken!

Kommer ut av Europris, og prøver fortvilt å gå mot min egen bil, men en usynlig kraft trekker meg RETT mot luken til disse herligheten som bare venter på å bli hentet.

Står og tenker at jeg skal kjøpe tre smultringer, men da jeg åpner kjeften for å videreformidle til mannen bak disken, kommer det høyt og tydelig; JEG TAR SEKS STYKKER!

Betaler og nå dirre posen i hånden min, SÅ mye har jeg lyst å rive opp posen og trøkke én etter én inn, og det BÅDE på utpust OG innpust. Posen ligger i passasjersetet, hvor jeg kan se den i sidesynet mitt, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg tak rundt posen, sånn for å gå løs på den, helt alene, her i bilen, hvor ingen andre ser meg.

Jeg tar meg kraftig sammen, rister på hodet, før jeg motvillig trekker til meg hånden, og med begge hendene på rattet, med FULL konsentrasjon framover, går resten av turen hjem, utrolig nok bra.

Rydder vekk de andre varene, og begynner på middagen, men ETT bilde står som naglet, SMULTRINGENE jeg har i posen. De herlige SMULTRINGENE, åååhhh, som jeg har lyst å slikke sjokoladen bort fra dem, før jeg dytter dem i munnen, hvor jeg kan kjenne sukkerlaken gli nedover halsen, og det kommer til å bli så deilig, der jeg nyter dem i to minutter, før de er borte for alltid.

Når de har landet i magen min, får jeg alltid lyst på en til, men LITT selvbeherskelse har da jeg også, etter tre stykker iallefall....Ha-ha

Så kommer jeg til det punktet hvor jeg begynner å angre, der jeg sitter og kjenner på magen min, eller går i speilet og ser at -jo, magen er nok blitt LITT større siden sist jeg turte å se meg i speilet...i går....

Sukkermonsteret lurte meg.....IGJEN, og det ender alltid på samme måte, jeg blir lei meg fordi jeg lot meg friste, og atter en gang lover jeg meg selv at, i morgen skal jeg IKKE spise slikkeri, det er HELT sant......

Først en veldig sunn middag....

Etterfulgt av disse herlighetene...

 

#blogg #sukker #slikkeri #godteri #hverdagsliv #mittliv #humor #dårlighumor

Det du gjør under dynen, når du tror partneren sover.

Når du blir liggende å vri på deg, mens du prøver å være så stille du bare kan, slik at ikke partneren skal våkne og ta deg på fersken.

For det kan jo hende partneren ikke har sovnet helt enda, selv om du tror det, og dessuten kan det være vanskelig å ikke lage lyder, som igjen vil røpe hva du egentlig holder på med, der under din egen dyne.

Jeg tenker det nok er best å ha sin egen dyne, og ikke en dobbeldyne, da risikoen for å bli oppdaget er dobbelt så stor.

Men du vet de gangene du enten ligger alene, eller at du er ganske så sikker på at partneren din sover, og du bare skal slippe en bitteliten, kjempesøt og lydløs én.

I de aller fleste tilfellene er nok dette en ganske så vellykket "operasjon", men så hender det at den ikke er så lydløs som du hadde håpet på, og som om ikke det var nok, så begynner partneren din å røre på seg av alle ting.

Stiv som en stokk ligger du der og venter, før du endelig kan puste lettet ut over at partneren enda befinner seg trygt i drømmeland.

Og ikke nok med at du skal slippe en lydløs én, for å ikke røpe hva du holder på med, så må du faktisk sjekke om den er luktfri, eller om det er fare for lukt-lekkasje.

Du ser deg rundt i rommet i mørket, ETTER at du har lyktes med å slippe en laaaang lydløs én, før du stikker nesen under dynen, UTEN å bevege deg så mye, sånn for å sjekke om den er luktfri eller ikke.

Er den luktfri, så faller alt tilbake til normalen igjen. Men så har du problemstillingen hvis den lydløse du så forsiktig slapp fri, lukter, og du til og med synes den ikke lukter så verst likevel, der du blir liggende å snuse på din egen aroma, UTEN å klare å trekke til deg nesen, nettopp fordi du faktisk likte lukten av din egen lille lydløse. 

Noen som kjenner seg igjen, eller kanskje du kjenner igjen noen andre!Ha-ha😂

 

 

#blogg #humor #dårlighumor #haha #hverdagsliv #promp

Slik "redder" jeg meg selv!

Å være kronisk syk, hvor man er overlatt til seg selv, både med smerter og den enorme tankevirksomheten det faktisk innebærer, kan slite ut selv de sterkeste. Angsten for å møte andre mennesker, kan til tider være en stor utfordring, og jeg kvier meg mange ganger for å være på plasser der det er mange, og da spesielt når jeg har hatt en periode hvor jeg har måttet være innestengt i én uke eller to.

For de som selv ikke er syk, så høres det sikkert helt sykt ut, at man ikke skal tørre å gå blant andre mennesker, bare for at man har blitt syk liksom. Men, det ER vanskelig å skulle gå ut og være "normal", UTEN at andre skjønner at du har hatt en periode hvor du har kjempet, grått og brukt alle dine krefter på å klare å reise deg igjen.

Dårlige perioder, varierer fra gang til gang, og noen ganger kan en dårlig periode være akkurat som alle de andre dårlige periodene, men så kommer tsunamien og skyller over deg, og de gangene det skjer, er de gangene du rett og slett ikke føler noen håp om at du kommer til å reise deg opp igjen, noensinne.

Om det er smerter som river og sliter i kroppen din, eller om det er andre faktorer som gjør deg syk, så ER det like vanskelig uansett. Men det aller aller vanskeligste, og det som smerter aller mest, er de menneskene som tviler på deg og som hele tiden skal fortelle deg at DU må gjøre slik eller slik, og hvis man bestemmer seg for å klare det, så er det jo ingen problem i det hele tatt.

Dette er uvitende mennesker, som ikke har forståelse for at mennesker faktisk KAN være syk, og at det faktisk IKKE lar seg gjøre, å bare bestemme seg for å klare det eller det. 

HVOR mange ganger har jeg ikke bestemt meg for å klare det eller det, UTEN at kroppen min klarer det hodet mitt så gjerne vil. Er jeg svak da, siden kroppen min ikke har krefter til å utføre det hodet mitt, eller for den saks skyld andre fortalte meg at jeg skulle klare.

Skjønner DU, hvor mange tanker vi som er syk faktisk sitter med, dag ut og dag inn, uten å kunne "bevise" til alle tvilerne HVORDAN hverdagen vår er. NEI, jeg tenker at jeg må slutte å bruke energien min på mennesker som ikke forstår, for jeg sliter meg bare ENDA mer ut, når jeg allerede har brukt opp all energien jeg trenger for å i det hele tatt overleve hverdagen.

Så hvordan redder jeg meg selv fra å være en som er kronisk syk, til å ikke ende opp med å bli en som er kronisk syk, med sosial angst som bare sitter inne og ikke klarer å være ute blant dere som er friske.

Jo, jeg redder meg selv ved å gå på kafé, om det er sammen med noen, eller helt alene. For jeg har lært meg å sitte på kafé helt alene, og bare se på andre mennesker, og bare VÆRE blant andre mennesker. Eller så går jeg rundt på butikkene UTEN mål og mening, KUN for å være blant de "normale", og det er faktisk best å være blant fremmede mennesker, for de skal ikke belære deg hvordan du kan bestemme deg for å bli frisk.

For det ER faktisk noen som tror at man bare kan bestemme seg for å bli frisk, og på magisk vis, blir alle plagene borte og du er igjen å regne for en som yter til samfunnet, istedenfor en lat person som bare er hjemme fordi det er luksus.

Å redde meg selv har blitt min aller største oppgave, i tillegg til det å være syk❣

 

 

#blogg #syk #levemedsmerter #tanker #hverdagsliv #kronisksyk #meninger #mittliv

 

Buketten vår blomstrer for hvert år!❤💙

I dag er en stor dag, her i familien vår, da til og med TO av barna våre har bursdag. Tenk hvor fort årene går, og det er faktisk ikke så lenge igjen før ungene har vokst ut av redet. Gråt, gråt....(verre for oss foreldre, enn for barna selv).

Så i dag har Patrick altså blitt tenåring, og Adrian blitt fjortiss, men det rare med det hele, er at JEG faktisk ikke er ett år eldre enn da jeg var 29....Hmmmm🤔

Men vi venter med å feire disse kjekke guttene våre, til neste uke, og da blir det kaker, kaffe og brus, så familien har noe å se fram til...Da tenker jeg sånn type, gode kaker og tomme lommebøker...😂

Buketten vår som består av seks flotte barn, fortsetter og blomstre for hvert eneste år, og selv om det kan være utfordrende med tenåringer og slikt, så er det en utrolig spennende tid vi går i møte.

Når man har flere barn, så legger man merke til hvor forskjellige personligheter hver og en har, og alle er UNIKE på hver sin måte, og alle har de sin styrke og egenskap ingen andre har.

Det er så utrolig flott å ha ungdom i hus, for de har blitt så store at man kan inkludere dem i mer og mer. Man kan til og med fortelle spøkelseshistorier til dem, og vite at det ikke bare er oss som sitter og er pissredde, men det er nemlig de også. Haha😂

Når det er sagt, så er det umåtelig moro å "terge" dem på en god måte, selvfølgelig, og ubeskrivelig artig når man ser og kjenner igjen nøyaktig det samme man selv gjorde den gang for hundre og femti år siden.

Nå skal jeg ikke utdype det noe mer, annet enn å si: GRATULERE SÅ MYE MED DAGEN, VÅRE TO FLOTTE UNGDOMMER, PATRICK OG ADRIAN! 💙

To kjekke gutter!💙

 

#blogg #bursdag #tenåring #fjortiss #ungdom #familie #barnavåre

Lenket til smertene...

Smertene har tatt bolig i kroppen min, og uansett hvor mye jeg enn trygler og ber, så flytter de ikke og det ser ikke ut som de har ment å flytte med det første - faktisk ser det ut som de har flyttet inn for ALLTID!

Jeg lever med mer eller mindre smerter HVER bidige dag, men noen ganger blir det så ille, at jeg bare har lyst å forsvinne, helt til smertene slakker på grepet.

Det er som om de føler på meg at jeg har det litt bedre, og DA - DA strammer de grepet, sånn for å demonstrere sin tilstedeværelse. Og de har ikke hørt om å gi seg når de er på topp liksom, neida - da strammer de grepet enda litt til, sånn for å vise meg at det er DE som bestemmer og ikke jeg.

Jeg HAR skjønt det, tatt poenget og alt det der, men det nytter heller ikke, og om jeg skjønner det aldri så mye, så har smertene tydeligvis sin egen plan med meg. 

Er det for å sjekke HVOR mye jeg tåler før jeg ikke klarer mer, eller hva er casen liksom. Ikke vet jeg, men det spiller heller ingen rolle, her jeg sitter og er lenket til smertene, UTEN mulighet for å klare å fungere LITT normalt engang.

Hverdags-smertene mine, klarer jeg å håndtere til en viss grad, men når de slår til på en slik måte som de gjør nå, så er jeg sjanseløs. Uansett hva jeg prøver på, så strammer de bare mer og mer til, helt til jeg nærmest føler livsgnisten bli klemt ut av meg, hvor jeg ikke klarer å kjempe mer og må ligge/sitte apatisk og la smertene herje fritt til de er fornøyde og trekker seg tilbake til "normalen" igjen.

Det er så utrolig drenerende å ha så mye smerter, og jeg blir så sliten, så sliten av det og håpløsheten og maktesløsheten er til å ta og føle på. Livsenergien blir sugd ut av meg, for hvert åndedrag jeg tar, SLIK føles det, og jeg er så trett..Jeg vil sove nå, kroppen roper etter hvile, UTEN at kroppen har hatt den minste anstrengelse engang.

På slike dager kjenner jeg meg svak, uten energi og jeg blir minnet på HVOR lite jeg selv har å si og hvor lite jeg får gjort med disse leieboerne som har bestemt seg for at MIN kropp er en bra boplass for alle disse smertene.

Maktesløs blir jeg vitne til at smertene har tatt ENDA en dag fra meg.....💔

 

#blogg #smerter #helse #tanker #hverdagsliv #mittliv

Er dette noe du som forelder tenker på?

Ungdommene bretter ut livet sitt på sosial medier, og da gjerne i form av dristige snapper seg imellom, som tilsynelatende virker ganske trygt - helt til en eller annen screenshoter et bilde som ikke var ment til noen andre enn nettopp den personen.

Dermed ruller ballen og bildet som ble tatt under "dynen" om kvelden da ungdommen din ikke hadde annet enn truse og t-skjorte på seg, hvor det var såre enkelt å knipse et dristig bilde, med tanke på at klærne allerede var tatt av.

For det er nå en gang slik at det ER mange ungdommer som får ligge i sengen med telefonene sine og snappe til gud vet hvem, sent om kvelden. Og det ER gjerne om kvelden, når man ligger der lettkledd, at det blir enkelt å la seg "friste" til å sende litt på kanten bilder.

ER det ikke slik at det som er litt forbudt, blir ekstra spennende når det så lett lar seg gjøre, uten at noen "følger" med på det som skjer, der man ligger i mørket, nærmest naken, alene på rommet sitt UTEN faktisk å være alene.

For nettet koker av mennesker som ligger på samme måte, eller kanskje det er noen som gir seg ut for å være en på samme alder, men som i virkeligheten er sånn type femti år, og som er ute etter helt andre ting, enn et uskyldig bilde fra ungdommen din og min.

Jeg klarer nesten ikke å forestille meg hva noen mennesker får seg til å gjøre, men så er det faktisk en realitet at det er mange der ute som er ute etter å skade ungdommene våre.

Vi tror at ungdommene våre er trygge i sin egen seng, mens de i virkeligheten kan bli utsatt for ganske drøye "overgrep", UTEN at vi har den minste anelse. Jeg synes det er skremmende å tenke på hvor LETT ungdommen kan bli utnyttet og satt i en særdeles sårbar situasjon, i en allerede sårbar alder.

Kanskje jeg er overbeskyttende så til de grader, men da er jeg heller det, vel vitende om at JEG gjorde det JEG kunne for MIN ungdom!

I tillegg til at det forstyrrer søvnen til ungdommene, så er dette også en STOR grunn til at våre ungdommer IKKE får ha telefon eller ipad med seg i sengen etter leggetid.

Del gjerne!

 

 

#blogg #sosialemedier #snapchat #ungdom #tanker #meninger

Lar du barna dine gjøre dette?

I verste fall kan det gå ut over konsentrasjonen til barnet ditt, og gi mangel på viktig søvn som er utrolig viktig for at barnet ditt skal fungere optimalt og klare å holde på konsentrasjon gjennom en hel dag.

Selv er vi veldig strenge på dette området - kanskje FOR streng i følge noen, men personlig mener jeg det er et MUST å være så streng på nettopp dette. Barna våre er vant til det og sier ingenting på det, selv om det er tydelig at veldig mange andre barn har tilgang på det, gjennom hele natten.

Vi føler at søvn er så viktig, at dette er noe vi praktiserer HVER eneste dag og som vi kommer til å fortsette med så lenge barna er barn.

Det jeg snakker om her, er ting som kan forstyrre nattesøvnen til barna, som igjen gjør barna ukonsentrerte på et tidspunkt de trenger å være både uthvilt og konsentrert. Da tenker jeg selvfølgelig når det er skoletid der det er viktig at barna er klare til å suge til seg den lærdommen de trenger på sin vei.

Barna våre på 8, 10 ,13 og 14 får hverken ha ipad, tv eller telefon på rommet sitt etter leggetid, og de er så innkjørte med dette at de kommer og leverer telefonene sine på benken, allerede på lydløs før de tasser inn på rommet for å legge seg til den tiltrengte ladingen av kroppen, for å bli klar til en ny dag med mange nye utfordringer.

De to tenåringene våre har jo snap og slike ting, i tillegg til spill på telefonen og alt det der, og så mye snap som de mottar på telefonen sin, LENGE etter at de har levert telefonene på kvelden, så skjønner vi jo at hvis de hadde hatt tilgang på telefonen sin, så hadde nok de også snappet en del utover natten.

Det er helt utrolig hvor mye og ofte det tikker inn snapper på de to telefonene, som ligger og blinker om kapp på benken. Flere ganger kommer vi oss selv ikke i seng før i ett tiden på natten, og det blinker fortsatt på benken. Og selv hvis jeg er oppe for å besøke toalettet i løpet av natten, kan jeg oppleve at det blinker på benken.

Jeg tenker at de barna som ligger der med telefonen sin, som snapper og hva alt annet de gjør, må da være ganske så slitne allerede når dagen starter. Hvordan har kroppen det i løpet av en hel dag, mon tro?

I tillegg tenker jeg en god del på hva barna snapper til hverandre, i disse dager da det er så enkelt å sende bilder av alt og ingenting. På samme tid, vet vi at det sendes dristige bilder mellom ungdom, og da er det enda en god grunn til å ikke la barna ha telefonen med seg når de skal sove. 

For når du tenker etter, så har ikke barnet veldig mye klær på seg når tennene er pusset og de har lagt seg under dynen for å sove, mens de i virkeligheten ligger og snapper utover de sene timene. Vil det ikke være mye lettere å falle for fristelsen til å sende lettkledde bilder, tatt under dynen, når snappingen blir dristigere og man gjerne vil vise at man tør det man blir utfordret til?

Så dette er noe vi ikke tillater at våre barn har med seg i sengen sin, da de skal sove og ikke bli forstyrret av alt annet, og på den måten sovner de også ganske fort, da de ikke har noe å gjøre som frister mer enn å sove.

Lar du dine barn gjøre dette, eller gjør du som oss?

 

#blogg #søndag #barn #sosialemedier #søvn

 

Vi koser oss!❤

Det er søndag og helgen er snart over, men søndager er fine dager og som regel vet vi å kose oss den siste dagen i uka. Dette er casen i dag også, og mens jeg sitter her og skriver, holder alle barna på med å spille på ipadene sine, på et spill som heter Minecraft, hvor de spiller sammen selv om de sitter med hver sin pad.

Med te i koppen, tv`en i bakgrunnen, blandet med lyden av fire barn som spiller sammen og som går mot samme mål, er noe helt for seg selv. HVEM vil vel bytte bort lyden av glade barn som koser seg, og jeg kjenner at jeg gruer meg til den dagen de ikke lenger er barn.

Mannen er på utsiden, hvor han holder på å lage trapp til terrassen, og jeg er imponert over hvor flink han er. Trappen blir skikkelig flott og minner meg om en trapp som hører til herskapshus, herskapelig føles den.

Helgen har bestått av besøk, lek, arbeid, spill og masse kos sammen med familien. KVALITETSTID kaller jeg det, og DET er noe man verdsetter og lagrer i minnebanken, og slike minner er herlige å tenke tilbake på.

Selv har jeg klart å beise lekehuset, første strøk innvendig, for jeg har beiset utvendig forrige gang vi var her, og jeg syntes selv det ble kjempefint. 

I dag skal vi ha fiskegrateng til middag, som vi lager her på hytta før vi vender nesen hjemover, for å gjøre oss klar til en ny uke med arbeid, skole og alle utfordringene det innebærer.

Ønsker deg en flott søndag, så blogges vi. Klem!❤

En flott trapp blir til.

Et lekehus som sårt trengte litt beis, og da ble den hvit som hytta. Syns du den ble fin?

 

 

#blogg #søndag #familie #kos

"Et hull er et hull", påstår mannen min!

"Et hull er et hull", påstår mannen min, og jeg kjenner at jeg blir ganske irritert over slike utsagn. Akkurat som at det ikke har noe som helst å si på størrelsen, men det faktum at et hull "bare" er et hull liksom.

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har diskutert AKKURAT dette, og HVER eneste gang ender det med at jeg blir så irritert på ham at jeg nærmest går ut av mitt gode skinn....gode skinn - akkurat som om at jeg hadde skinn for enhver anledning liksom. Ha-ha.

Ja,ja - men så var det tilbake til diskusjonen vår om det såkalte hullet da, og vi kan altså diskutere temaet opp og i mente, UTEN at vi til dags dato har kommet til enighet i det store og det hele, vi har faktisk ikke vært i nærheten engang. 

Mannen min påstår hardnakket at et hull er et hull, og det hjelper ikke for meg å komme med noen form for argumenter og han avfeier dem uten så mye som å mukke.

Når jeg spør HVORDAN han kan være så påståelig, og om han har referanser å vise til, eller om han selv har noen erfaring på dette området - da svarer han unnvikende og vil liksom ikke svare.

Man skulle nærmest tro at han hadde erfart mange forskjellige hull, at han på en måte skjemmes av hele greia - og faktisk så BURDE han skjemmes hvis det er casen liksom.

HVEM innrømmer vel frivillig at de har erfart så mange forskjellige hull at de faktisk kan påstå at et hull er et hull, og at det ikke spiller den minste rolle om det er stort, vidt, trang, langt eller hva som enn måte være saken i akkurat det tilfellet.

Heldigvis har jeg ikke personlig vært borti så mange hull i løpet av min tid, at jeg har ikke så mye å hverken referere til eller skjemmes over. MEN, jeg mener bestemt at et hull IKKE bare er et hull.

Jeg tror nemlig det er MYE større risiko for mer smerter hvis hullet er trangt, kontra et vidt et. Men nå er jeg faktisk lei av å aldri bli ferdig med denne tåpelige diskusjonen, og da spør jeg heller dere;

"Er et hull et hull, eller er det for eksempel vondere å bore i en tann som har et lite og trangt hull enn en tann som har et stort og vidt hull"? 

GOD HELG!😉

 

 

#blogg #humor #dårlighumor #haha 

 

Dette varmer et mamma❤

Å beskytte barnet sitt, er noe vi alle vil gjøre, og ord kan ikke beskrive hvor hjerteskjærende det er å se sitt eget barn, ha det vondt slik at man vet ikke hva godt man kan gjøre for å bøte på skaden(e) som har skjedd.

Når man kjenner fibrene i sin egen kropp slites i biter, i takt med tårene som renner nedover ditt barns kinn, hvor du sitter og holder barnet i hånden, helt til barnet har hulket seg i søvn, det er da den virkelige kampen begynner.

Som forelder, vil man kjempe med nebb og klør for at barnet skal ha det trygt og godt, og når det allikevel ikke blir slik, så gjør man seg klar til kamp. Kampen for en bekymringsfri barndom, så langt det går selvfølgelig.

Misforstå meg rett når jeg sier bekymringsfri, for der er tusen ting vi ikke kan og ikke burde skåne våre barn fra, men bekymringsfri i den forstand at barnet skal få vokse opp uten å måtte føle seg mindreverdig, fordi noen andre har fortalt det til dem gang på gang, eller på de områdene der barn SKAL være barn, og ikke utsettes for ting som bare burde høre til i de voksnes verden.

Da jeg skrev innlegget i går om min yngste sønn, fikk jeg så mange tilbakemeldinger og jeg følte på hele meg hvor mange som bryr seg, og som føler det samme som meg. Jeg følte kampen fra foreldre som skrev, gjennom ordene de satte på det hele, og selv nå, når jeg sitter her og skriver om det, så kjenner jeg varmen bre seg gjennom hele meg.

Sterke ord fra kjente og ukjente, som viser at vi er der for hverandre, selv om vi ikke kjenner hverandre. DET er sterkt! Jo flere man er, jo sterkere står man i kampen vi kjemper sammen, uten å være sammen.

Jeg setter utrolig stor pris på alle dere flotte mennesker der ute, som gir av dere selv når andre så sårt trenger det. TAKK!

 

#blogg #takk #foreldre #barn #hverdagsliv #barnstrygghet #vårebarn 

  

Gutten min har utviklet komplekser i en alder av ti år!

Med tårer rennende nedover kinnet, fortalte min yngste sønn i går at han blir kalt for ting på skolen. Og han har utviklet komplekser for sitt eget utseende i en alder av ti år, og jeg klarer nesten ikke å holde mine egne tårer tilbake, når jeg nå sitter og skriver dette.

At noen få ord over en periode, kan være så totalt ødeleggende for sitt syn på seg selv og sin egen kropp, en kropp vi skal gå med hele vårt liv på denne jorda som kan være så brutal, er så ufattelig trist for de som bærer det med seg.

Han har allerede i en periode, sagt små ting som har gjort at jeg har skjønt at noe er galt, men selv om jeg skjønner det aldri så mye, så får jeg ikke gjort noe med det så lenge han ikke forteller, hva, hvem og når.

Jeg skjønte tidlig at det hadde med ørene hans å gjøre blant annet, for han snakker mye om hvorfor ørene hans er sånn eller om man kan gjøre noe for å endre dem. NØYAKTIG det samme skjedde med meg da jeg gikk på skolen, og det endte med at jeg HATET ørene mine, blant annet, så til de grader, og hadde jeg kunne valgt å ha slike ører eller ingen ører i det hele tatt, så hadde jeg ikke hatt ører i dag.

Enda har jeg store problemer med ørene mine, selv om kanskje ingen hverken ser eller hører noe om det. Og jeg vet så altfor godt hva det vil si å få små eller store bemerkninger stort sett HVER eneste dag man er på skolen.

Hjertet mitt gråter her jeg sitter og SKJØNNER nøyaktig hvordan han føler det, HVER eneste gang noen slenger kommentarer til ham. Barn kan være grusomme, og slike ting setter seg dypt inni i sjela til den det gjelder.

Når noen gjentatte ganger forteller deg noe, så vil du jo selvfølgelig selv begynne å mene disse tingene om deg selv, for du begynner å "SE" det samme som de andre tydeligvis må se, siden de kommenterer det tenker jeg.

Uansett; Selvfølgelig tok jeg det opp med læreren, og han tok tak i det med ÉN gang, og vi har nå gjort et tiltak som forhåpentligvis stopper dette for framtiden. 

Det er utrolig deilig når læreren tar tak i saken med det samme, for på den måten føler man at man blir tatt på alvor, både ungen og jeg. Super bra jobbet av læreren! 

Har snakket med min egen gutt i dag, og fortalt ham at vi har tatt tak i saken, siden vi føler det er viktig at han vet og føler av vi som voksne tar han på alvor. Og han ble veldig glad for det, så håper jeg han slipper slike kommentarer i framtiden.

Mammahjertet har det også mye bedre, etter å ha snakket med både lærer og min egen lille fine gutt.💙

 

#blogg #hverdagsliv #mobbing #familie 

 

 

Humor, den beste medisin?

Hvordan kan man i det hele tatt overleve en hverdag, fylt med smerter, og vonde tanker, uten større mulighet for å smertelindre i form av smertestillende. Og hvordan kan man klare å holde hodet over vannet, når man står der alene, uten annen beskjed fra legene enn denne; "Du må nok leve med smertene resten av ditt liv, så du må lære deg å leve med dem".

"Takk skal du faen meg ha liksom", tenkte jeg, der jeg sto og følte meg som en kronidiot, som hadde store problemer med å forstå at en lege kunne si noe så jævla dumt. 

Det var DEN dagen jeg ramlet ned i kjelleren, eller - nei, jeg lå faktisk under kjellergulvet og gispet etter luft. SÅ langt nede følte jeg meg, at det eneste jeg nesten klarte, var å puste.

Selvfølgelig kunne jeg lagt meg ned, og begravd meg selv i et mørkt rom, helt for meg selv, hvor jeg kunne dyrke min sorg over en slik beskjed. For det er nettopp det det er; SORG, sorg over å måtte innse at det er slik hverdagen min er, og det er slik den kommer til å være.....kanskje for alltid, men det kan jeg jo ikke vite, kan jeg vel.

Kanskje når jeg er 150 år, så kan de utføre en operasjon på meg hvor jeg kan våkne opp fra narkosen, og hoppe avgårde som en hare. Men siden jeg ikke vet hva framtiden kan bringe, så venter jeg i spenning til de en dag kanskje ringer meg og sier at de kan fikse nettopp meg.

FOR en lykke det hadde vært da, men så rykker jeg til, og innser at det var nok en dagdrøm jeg hadde, om at de skulle fikse meg slik at alt kunne bli som før....før prolapsen og gud vet hva annet jeg fikk drysset over meg, bare sånn for sikkerhets skyld, slik at hvis de klarte å fikse én ting på meg, så skulle nok ikke det andre kunne fikses.

Blir du deprimert av å lese dette, så kan du tenke deg hva jeg blir. Jeg som lever med dette HVER jævla fuckings dag, og som holder på å lære meg å leve med faenskapet som bor i meg selv....faenskapet som gir meg mer eller mindre smerter HVER bidige dag......

Når jeg ikke kan ta annen smertestillende enn den stygge paraceten, som virker så dårlig at jeg like godt kan la være å ta noe som helst, så kan jeg til tider føle en hjelpeløshet som tapper meg for energi, og hver eneste gang jeg puster ut, så kjenner jeg energien suges ut av kroppen min, akkurat som om det var en alien som skulle suge livskraften ut av meg, til jeg bare var et tomt skall.

Men jeg vil ikke bli sugd tom for livskraft, og hvordan kan jeg da redde meg selv, slik at jeg ikke blir liggende nede i kjelleren, under betonggulvet, gispende etter luften som forsvinner sakte men sikkert ut av meg.

JO, det skal jeg fortelle deg, for jeg har såvisst ikke ment å overgi meg til noen som helst livssugende alien, som har til hensikt å suge meg tom så jeg ser ut som en oppblåsbar med altfor lite luft i. Og hva annet kan man gjøre enn å skrive, skrive, og skrive det man tenker på, for på den måten å få det bort fra systemet sitt.

Men den beste medisinen min, er nok HUMOR, riktignok en ganske dårlig humor, men dog HUMOR. Og hvis jeg legger på litt ekstra, så bruker jeg galgenhumor, og DET er jeg ikke redd for å bruke.

Jeg har altså kommet dit hen, at jeg tror jeg har funnet den BESTE medisinen for meg, om jeg har gode eller dårlige dager, så trekker jeg fram min dårlige HUMOR, og om ikke noen andre ler, så gjør iallefall jeg det.....og det er DET som redder meg, HVER dag jeg må takle smertene mine ingen andre kan se og heller ikke kjenne....

Sliter du med noe, uansett hva, som trekker deg lenger og lenger ned, så vit en ting; DU ER IKKE ALENE, og jeg har en ting å si til deg; IKKE GI OPP, MEN FINN DIN MÅTE Å OVERLEVE PÅ!❤💙

 

#blogg #smerter #mittliv #dittliv #helse #humor #medisin  

 

Hvordan forberede bål-maten til barna, lenge før selve turen.

Hender det at du står om kvelden, og skal ordne klart til dagen etterpå, da det går opp for deg at ett av barna, til og med kanskje to av dem, skal på tur dagen etter, UTEN at du har handlet inn bål-mat?!?

Dette skjedde med oss støtt og stadig, helt til mannen min kom opp med en ganske så lur idé om hvordan vi skulle unngå nettopp dette. Siden vi allerede har vakumpakker (som ikke er så dyr å skaffe seg på Clas Ohlson 799,- på kampanje akkurat NÅ på nett), med fryseposer så maten lett kan fryses etter at den er vakumpakket. Posene får man kjøpt i forskjellige størrelser. 

Iallefall; Mannen min fant ut at han skulle dele opp en pakke med grillpølser, med to i hver pakke, og fryse dem ned så de lett kunne tas ut hvis det plutselig sto en tur for døren.

Jeg tenkte at dette var en god idé, men jeg visste bare ikke HVOR god den faktisk var. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger etter dette, at vi enten har glemt eller ikke fått med oss at det er tur dagen etterpå, hvor vi står nokså fri for bål-mat.

MEN, siden mannen min allerede hadde fylt fryseren med mange pakker, så har det bare vært å høste av fruktene, og barna, ja de får bål-mat med seg HVER eneste gang, så lenge lageret rekker ihvertfall. Ha-ha.

I går tok jeg faktisk ut den siste pakken vi hadde klar, så i dag var det bare å hente to nye pakker med grillpølser, og sette igang vakumpakkeren så vi igjen kan fylle fryseren og være klar til neste tur som plutselig bare er der.

Har du noen lure triks på lur når det kommer til tur-mat eller bål-mat, som gjør det enkelt for både foreldre og barn? Setter STOR pris på gode ideer og tips til å ta med seg i sekken på tur. 😉

To og to i hver pose, er nok til en dagstur med skolen.

Lageret er snart fylt opp igjen!👍

 

 

#blogg #hverdagsliv #barn #foreldre #bålmat #tur #godetips

Fysiske smerter, som gir psykiske smerter.

God morgen alle der ute, eller jeg må vel kanskje si god formiddag nå.

Dagen i dag er ikke så ulik andre dager, men selv om de fleste dagene er like, når det kommer til smerter, så er det noen dager som er verre å ha vondt på enn andre, hvis du skjønner hva jeg mener.

I dag er en slik dag, for du skjønner at når man er skjev og skakk, så er det én ting å forholde seg til, men når jeg ser ut av vinduet og får se hvor flott det er ute, så blir det straks verre å ha vondt.

Når det i tillegg er fint ute, så får jeg enda mer vondt av å ha vondt, og da tenker jeg selvfølgelig på at jeg får psykisk vondt, med tanke på alt jeg går glipp av. For det er nemlig slik det føles, jeg går glipp av livet.

Det livet som de friske får delta på, som jeg selv ikke kan delta på på samme måte, eller på den måten jeg faktisk selv ønsker det. Jeg sitter liksom på sidelinjen og ser på alle de andre som lever livet sitt, og som kan nyte alle hverdagslivets goder, som å gå på jobb, være aktiv og slike ting vi alle tar så for gitt.

Vi tar ting så for gitt, og alltid skal man ønske seg noe bedre, bedre enn hva da? Hvor bra kan man ha det, og likevel sitte og drømme om et bedre liv, med mer luksus enn vi allerede har. Nei, vi vet stakkars ikke hvor godt vi har det, før vi faktisk ikke har det mer, eller bare ikke kan delta på livet som vi en gang gjorde. DA først tenker vi over hva som virkelig er noe å sette pris på, men hva nytter det når toget allerede har gått.

Selv om du selv ser ting på en annen måte, så kan du ikke få andre, som ikke selv har måttet stoppe opp, til å skjønne det du nå sitter og ser. Du ser verdien av helsen din, og hvor den kan bringe deg eller ikke.

Verdien av å kunne gå på jobb, sammen med andre mennesker som kan tilføre hverdagen din med små og store opplevelser du kan ta med deg videre på din vei.

Verdien av å kunne gjøre akkurat det du selv har lyst til, når DU selv har lyst til det, og ikke når kroppen din tillater det.

Verdien av å føle seg komplett!

Verdien av livet!

Så her sitter jeg da, og kikker ut gjennom vinduet på dette nydelige høstværet, og tusen tanker flyr gjennom hodet mitt og lysten til å hoppe opp og løpe ut for å leve livet slik jeg en gang gjorde det, er såvisst til stede.

MEN, de fysiske smertene står som en usynlig vegg og blokkerer for det livet som en gang var, og med ett slag stopper de alle drømmene jeg har, og de psykiske smertene er et faktum.

Og ja, jeg har smerter ingen ser, hverken fysiske eller psykiske.

 

 

#blogg #hverdagsliv #smerter #mittliv

Litt kveldskos!

Pulsen har roet seg og hjertet slår igjen normalt, etter at leteaksjonen etter Lillebror, endte godt.

Man skulle tro at det bare var barna som gjør oss bekymret, men dyrene våre gir oss jaggu meg gråe hår, de også. Og slik er det når man har omsorg for andre, om det er mennesker eller dyr. Man er konstant bekymret! Ha-ha.

Barna sover, mannen holder på å montere nye vinduslys og jeg sitter og koser meg med litt småpjusk. Jeg prøver å strikke votter, noe jeg ikke er særlig flink til, men alt i alt ser det jo ikke så verst ut likevel.

Syntes det var litt morsomt å strikke maritimt, når jeg først skulle hive meg på votte-dansen. Og med valget som pågår for øyeblikket, er det jo passende å velge mellom babord og styrbord.

Gutta på tur ruller på tv`en, og det er jo det som er så fint med opptaker. Nemlig at vi kan se programmene AKKURAT når det passer oss, og spole RETT over reklamen, eller bare ta pause hvis man må ett eller annet, en annen plass enn i stua.

Ute regner det, men det gjør ikke så mye, med tanke på at det er så mørkt ute at vi ser ikke noe ut uansett.

Hadde jeg ikke vært så varm på føttene fra før av, så skulle jeg tatt på meg lestene mine, og kost meg skikkelig med en kopp te. Men da tror jeg føttene mine hadde fått darra, og DA hadde jeg blitt irritert kan du tro. Lar det være for denne gang, og tar heller av meg sokkene og knipser med tærne.

Nå skal jeg kose meg med å strikke litt til, så håper jeg du også koser deg hva enn du gjør i kveld, klem.😘

 

#blogg #hverdagsliv #kveldskos 

JAAAA! Lillebror er funnet!

Det er nu rart med hvor glad man blir i kjæledyrene sine, og hvor lei seg man blir hvis man mister dem eller de dør av en eller annen årsak. Lillebror har jo vært borte siden lørdag formiddag, og med tanke på den flekken vi fant på veien nedenfor hytta vår, var vi ganske forberedt på at han nok var påkjørt og død av skadene.

Så det var med tungt hjerte vi dro hjem i går kveld, med kun ÉN katt med oss i buret. Til og med Pusur mjauet og oppførte seg merkelig i går, og stemningen var til å ta og føle på.

Natten har heller ikke vært særlig god, og hverken jeg eller Sven-Ove klarte å slå oss til ro med at vi var her hjemme, og Lillebror var alene på Storekorsnes. Alle planer ble lagt til side, og Sven-Ove kjørte utover for å gå enmannsgard etter Lillebror, i håp om at han var stengt inne i en garasje eller lignende.

Men selv om han trålet hele Storekorsnes til fots, var søket resultatløst og ingen Lillebror var hverken å se eller høres. Til slutt fant Sven-Ove ut at han skulle dra innom hytta å spise før han satte kursen hjemover igjen.

Og han la merke til at kattedøren var litt annerledes enn da han var der første gangen i dag, men tenkte ikke noe mer over dette, før han gikk inn for å spise. Da han sitter der og spiser, hører han et DUNK i gulvet, og idet han går ut mot gangen, prøver han å rope; "Lillebror"!

I noe som sikkert fortonet seg som et helt år der han holdt pusten, hørte han plutselig; "MJAU"!

Lillebror var kommet til hytta mens han var ute og leitet etter han, og du store lykke hvor glad vi er for å kunne meddele at Lillebror er funnet. 

Og vi kan ikke få takket dere alle for støtten vi fikk i går da vi ikke visste om han var død eller levende, og tusen tusen takk til alle som delte innlegget og brukte av sin tid slik at vi på den måten hadde større sjanse til å finne Lillebror, om det var død eller levende. 

Det er noe med det å få vite hvor dyrene er, så man kan finne fred med det.

Tusen takk til alle, og vi er en super glad familie som har funnet igjen Lillebror, så vi igjen er komplett. ❤

Nå gleder vi oss til Sven-Ove kommer hjem med Lillebror.

 

#blogg #hverdagsliv #dyrenevåre

Vi finner ikke Lillebror!

Vi er på tur til å dra hjem, men vi finner ikke Lillebror, og jeg må si at det jeg ser på veien, er alt annet enn morsomt.

Jeg sier ikke at Lillebror er påkjørt, men med et slikt spor, like utenfor hytta vår, pluss at vi mangler en katt, så er det relativt lett å tro det verste, selv om man håper på det beste.

Nå er jeg bare inne en tur for å varme meg litt, før jeg igjen går ut for å lete etter han. Sven-Ove er enda ute og leter, og det begynner å bli mørkt i tillegg så det gjør det hele enda vanskeligere.

Hvis det er noen som uheldigvis har kjørt på Lillebror, så hadde vi blitt veldig glad hvis de hadde sagt det. Vi befinner oss på Storekorsnes og det er like nedenfor hytta vår, ut på veien at det ligger mistenkelige spor som gjør sånn at vi frykter at det verste har hendt.

Det hadde vært fryktelig trist om noen hadde kjørt på Lillebror og kastet han bort fra veien, som nok er ganske vanlig å gjøre om man kjører på et dyr, men som igjen resulterer i at vi kanskje aldri finner ham igjen og aldri får vite.

Derfor håper jeg inderlig at hvis uhellet har vært ute med nettopp vår katt, at vi blir kontaktet slik at vi ikke blir sittende uvitende om hva, når, hvis, om osv.

Men nå må jeg løpe ut igjen og lete videre, før det blir altfor mørkt, og så krysser vi fingrene for at det ikke er blod som ligger på veien, og iallefall ikke Lillebror`s.

Slik ser det ut på veien nedenfor hytta vår.

Her er Lillebror.

 

#blogg #søndag #katt #dyrenevåre

Hytteturen nærmer seg slutten!

Da var det snart på tide å begynne å pakke sammen pakkenelikkene våre, eller, det vil si at mamma stresser allerede rundt og rydder som en gal. Hun er nemlig redd vi skal miste båten, som går om 3.5 timer, og DA må vi skynde oss skjønner dere. Ha-ha.

Vi klarte å få mamma med på en siste amerikaner, og her kjører vi stil som dere kan se utfra bildene. Og det er heller ikke vanskelig å se hvem vinneren er, utifra bildene. 

Og resultatene måtte jeg også legge ved, bare sånn at det ikke skal bli noen diskusjoner om det i ettertid. I dag var det svært vanskelig å ikke prate i kortene, og det ble uheldigvis slengt ut en frase eller to, som måtte stoppes så ikke omgangen skulle bli diskvalifisert.

Det er litt vindfullt i dag, og da har jungeltelegrafen fortalt oss at vi nok må dra til Altneset for å være sikker på at vi i det hele tatt kommer oss hjem i dag. Så da må det omorganiseres og diskuteres hvordan vi skal klare å kjøre til Altneset og ikke til Oldervika. Hmmmm, det ble mye tankevirksomhet, faktisk så mye at jeg personlig har sjekket ut av den diskusjonen, slik at veteranene selv kan finne ut av det.

Sven-Ove og jeg fikk servert egg á la Ola i dag til frokost, og vi følte oss nærmest som kongelige der vi fikk bestemme om de skulle være bløt eller hardkokt. Vi valgte hardkokte, og det var en skikkelig koselig frokost med oss fire rundt bordet.

Selv om helgen føles litt kort når man kommer hit ut til ødemarken, så er det bestandig veldig koselig å være her. Men når det er sagt, så er det også koselig å reise herfra, selv om vi gleder oss til å komme tilbake ganske så snart. (noen som ble klok av det jeg nettopp skrev)? Ha-ha

Jeg må vel selv begynne å pakke det lille vi har med oss, slik at vi er sikker på å få alt med oss, etter å ha sjekket sånn fem-seks ganger at vi faktisk har fått alt med oss.

Ellers håper jeg dere har en flott søndag hvor enn dere er i dag, så blogges vi!😘

Tror dere jeg har gode kort eller hva?

En som nesten ikke kan tro at han har fått utdelt så dårlige kort. 

Ikke HELT fornøyd, ser det ut som.

En som ser i overkant litt for selvsikker ut, og det UTEN å være i nærheten 

av å vinne.

Så har vi ei som har mest lyst å hive kortene, og påstår at 

kortstokken er elendig.

Og resultatet, -ja, det er det ingenting å si på.

Er det rart de andre så litt molefonken ut?!😂

 

#blogg #søndag #helg #hyttetur 

En flott dag på en flott plass!

FOR en herlig dag det har vært i dag, på en flott plass. Hakkstabben har mye å by på, for alle og enhver. Og skulle du ikke klare deg uten butikk, så kan man jo alltids leke butikk, for her er hverken butikk, kiosk eller stasjon. 

Men kino har vi her på Hakkstabben, med et sinnsykt stort lerret, som i tillegg har vidvinkel og 360 å allting. For utsikten her ute, er intet annet enn et megastort kinolerret med en fantastisk film som ruller hele døgnet. Døgnkino tror jeg det heter! 😉

I dag tok jeg og Sven-Ove en tur med bilen fra den ene enden av veien til den andre enden...Vi måtte jo sjekke om det hadde skjedd noe nytt siden sist vi var her og noe nytt har det jo alltids skjedd her fra gang til gang. (det tok nesten hele dagen å kjøre strekningen.....hele 10 minutter tar det fra den ene siden til den andre).

Etter at vi hadde vært på Altneset og sett, tok vi oss en tur til Skarvevannet, og der lå det en liten jolle og ropte på oss. Vi hoppet ombord og rodde over vannet, jeg og Sven-Ove. Og da vi kom til den andre siden, så Sven-Ove en veps komme inn i jollen, hvorpå han tenkte at han ikke skulle si noe om observasjonen sin, med tanke på at jeg er sånn type ganske hysterisk når det kommer til veps og sånne udyr.

MEN, det tok jo sånn ca to sekunder før jeg oppdaget jævelskapet, og nærmest hoppet oppå Sven-Ove mens jeg hylte som en gal. Jeg fortsatte å rope, hyle, peive og til tider brøle det jeg klarte, med en mann som holdt på å kikne av, av latter. Han lo så tårene trillet, mens kjerringa hoppet som en gal i jollen som til tider var på nippet til å velte. FOR et syn det måtte ha vært.😂

Til slutt fikk jeg inn et realt slag på jævelen, og jeg brølte idet jeg flyttet meg, at han måtte ro. Egentlig tror jeg jeg ropte noe som; "Ro for helvete, ro da mann, ikke bare sitt der.....RO"!

Da vi var på trygg avstand, kunne jeg også begynne å le av hele situasjonen som nok hadde vært skikkelig kino for de som måtte se oss i aksjon, og Sven-Ove, ja han lo enda.

Ganske skjelven fikk jeg stavret meg på land, før jeg løp det jeg klarte bort til bilen og slamret døren igjen, for jeg skulle såvisst ikke ha noen veps dit også. PUH! FOR en herlig følelse å være skjermet fra disse flyvende killler vepsene.

Litt senere dro Sven-Ove og Ola en tur opp til Oldervikvannet, mens mamma og jeg ble igjen her på hytta, hvor vi hadde æren av å bytte gardiner, Oi, det var skikkelig gøy å få delta på.

Vi grillet oss deilig mat når mannebeina kom hjem igjen, og Ola sto for oppvasken. FOR en luksus da, og nå er det duket for amerikaner om ikke så lenge, håper jeg.

Mamma har så mye fin pynt her, og jeg måtte jo ta bilde av svaneparet hun har på utsiden. Hun har nu mye fint, den mammaen min. Ha-ha!😂

Flott på Skarvevannet, foruten episoden om vepsen da.😂

Flott utsikt.

Denne likte Sven-Ove særdeles godt.

Mens mennene var og koset seg med fisking.

Fikk vi damene kose oss med steike fine gardina.

Men så fikk vi mat, og da var vi glad.

Og så har vi så mye fin pynt å se på, så her har vi det flott, 

på en flott plass med flotte folk.❤

 

 

#blogg #lørdag #helg #hakkstabben

Frisk bris i dag!

I dag er det hvitt på sjøen, eller på bølgetoppene, og det er vindfullt ute. Jeg kaller det frisk bris, og det kan hende det er mer vind enn det, men jeg bryr meg ikke om bagateller.

Jeg og Sven-Ove skal ta oss en tur rundt omkring og se på litt forskjellig, så da skal jeg ta noen bilder og vise dere litt fra turen vår.

Ola og Sven-Ove skal ta seg en tur til Oldervikvannet slik at Sven-Ove får sett det. Det er flere fine vann her som man kan fiske i, og masse flott natur og gode jaktforhold for de som liker det.

Uansett; Vi satt litt ute i går kveld, men det var ganske kjølig så vi ble ikke så gamle der kan du tro, så da var det duket for litt amerikaner. Jeg skal ikke si hvem som vant, men jeg kan iallefall fortelle at jeg vant én gang og resten er ikke så nøye. Men GØY var det og det eneste vi må passe oss for når vi spiller sammen, er å ikke snakke i kortene, for akkurat DET er vi flink til. Ha-ha.

Forresten så strikket jeg på votten så lenge i går, at jeg begynte å strikke feil og da var det bare å legge den bort slik at det ikke ble bare sorgen med hele votten. Jeg får prøve på nytt i dag, og må selvfølgelig begynne med å strikke tilbake.

Nakken er litt bedre i dag, men armen er som den bruker...vond.

Nå skal jeg se litt på den votten før vi tar oss en tur ut, jeg og Sven-Ove, så blogges vi senere i dag.

Kos dere alle sammen, store som små, ute som inne, klem.😉

Litt vind på sjøen i dag.

Mamma sin fine pynt.😘

 

#blogg #lørdag #helg #hyttetur #hakkstabben 

 

En deilig fredag!❤

I dag har vi tatt turen til Hakkstabben, sammen med mamma og Ola. Her skal vi kose oss hele helga med god mat, kortspill og noen gode skrøner må jo til når man er på hyttetur.

Jeg ble ikke noe lettere i kroppen utover dagen, men selv om jeg sliter med nakken og armen, så har jeg klart å kose meg litt med votten jeg holder på å strikke.

Nydelig vær var det også, og jeg og Sven-Ove har disket opp med Thai Chicken til middag i dag, og i morgen skal vi grille alle mann. Eller vi skal jo ikke grille alle mann, men dere skjønner hva jeg mener.

Mamma og jeg sitter på hytta i skrivende stund, mens Sven-Ove og Ola har tatt seg en spasertur med Boss, som ble hoppende glad over at det endelig var hans tur til å få oppmerksomhet.

I kveld er det duket for amerikaner, og om vi klarer å la være å snakke i kortene eller ikke, gjenstår å se. Ha-ha.

Uansett så er det nydelig ute og vi skal bare kose oss i hverandres selskap, og ta livet med knusende ro. Det eneste jeg synes er LITT kjedelig her på hytta, er at det er mye mer primitivt enn hva vi er vant til.

Man blir altfor fort vant til rennende vann i springen, så når man kommer en plass det ikke er innlagt vann, så føles det veldig rart til å begynne med. Heldigvis går det ikke lang tid før man igjen er vant til at ting ikke er som hjemme.

MEN, så skal det vel heller ikke være som å være hjemme, for da mister det vel sjarmen.

Koselig er det iallefall å være her på hytta sammen med mamma og Ola! Og sammen ønsker vi dere alle en super fredag alle sammen. 😉

 

#blogg #hverdagsliv #fredag #hytte #familie

Lystbetont syssel!

Hver eneste natt de siste nettene, har jeg hatt mareritt og sovet dårlig. Men i natt våknet jeg opp klokken fire, og fikk nesten ikke sove igjen, og det er så utrolig kjedelig, for da blir dagen ekstra slitsom.

Våknet igjen litt over åtte og har ikke sovet siden, så hodet føles tungt og det føles ut som en hodepine er på vei. Usj, jeg håper jeg slipper unna denne gangen. Jeg HATER hodepine!

Har tatt mine daglige tabletter (det blir sånn når man har bikket 40), så tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe lystbetont for å få en god dag, alt i alt. Så selv om jeg er tung i hodet og ikke kjenner meg helt på topp, så har jeg tatt fram mitt lille prosjekt, som er et par votter med maritimt mønster.

Føler ikke at jeg er så veldig flink til å strikke votter, egentlig, men hvis jeg aldri gjør det, så blir jeg iallefall ikke flink. Øvelse gjør mester, sies det, og om jeg blir en mester vil jo vise seg.

Uansett så har jeg tenkt å fokusere på det som gir meg gode vibber og som er lystbetont for meg, slik at jeg ikke bare blir sittende i negative tanker. For negative tanker er det nok av, faktisk overflod, og de vil jeg ha langt bort.

Jeg skal holde på med vottene så lenge jeg orker i dag, så får vi se om det blir et par eller en og en halv vott.

Kos dere i det nydelige været vi har, så blogges vi! ☺

#blogg #hverdagsliv #mittliv

Hvis jeg var en gaffel!

FOR en hverdag jeg hadde hatt, hvis jeg var en gaffel tenker jeg.

Å våkne opp å bare ligge rett ut og slappe av, i total mørke sammen med mange andre av mitt slag. Og i naborommene ligger alle knivene, skjeene og teskjeene. Kanskje det til og med ligger en ostehøvel eller to der også, men de plager ikke meg, ikke her iallefall.

Plutselig høres masse kjente lyder der jeg ligger spent og venter på at dagen skal begynne. Kaffetrakteren blir slått på, noen rister seg brød til frokost, mens andre spiser knekkebrød, og -HEI, der ble skuffen trukket ut, og jeg ligger helt stiv, så spent er jeg på om det er meg de skal bruke denne gangen.

Men skuffen blir skjøvet tilbake uten at noen rørte ved oss gaflene. Det er ikke så mye for oss å gjøre så tidlig på dagen, vet du, for vår dag begynner ikke ordentlig før middagen står på bordet.

Så her ligger man å venter i stillhet, på at eierne skal komme hjem igjen slik at de kan begynne på middagen sin. Men det kan være ganske irriterende til tider, når man har yoga time, hvor man prøver å ligge så rett som mulig, mens hunden i huset plutselig begynner å gjø, og det av ingenting liksom.

Jeg har nok lagt merke til den dumme hunden og jeg hører nok alt den finner på i løpet av dagen, ja - iallefall når den er inne på kjøkkenet, der hvor jeg bor. Eierne blir lurt HVER eneste dag av hunden deres, for de vet ikke at den kan åpne skapet der hvor søpla er, altså skapet rett ved siden av skuffen min, og jeg hører hvordan den styrer med alt den finner i matavfallet. Det er så mye styr med den hunden og jeg er glad hver gang eierne kommer hjem igjen, slik at jeg slipper å ligge å høre på den slafsingen.

Men det er ikke det verste, for det verste er når eierne finner ut at de skal gi hunden den ekle stinkende hundepølsen, og så velger de MEG av alle, MEG - æsj altså. Så stikker de meg ned i den ekle saken som legger seg mellom alle taggene mine, og jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å bli ren igjen.

Nok om det! Den aller beste tiden på døgnet, er når eierne lager middag og vi blir tatt ut og lagt sammen med en kniv ved siden av tallerkenen vi får utdelt som vår for dagen.

Noen ganger legger de oss på deilige servietter og da er det litt irriterende å bli løftet bort fra denne silkemyke deilige papirsaken. Men FOR en følelse det er å bli holdt i sultne hender som stikker meg rett ned i en potet, pølse, fisk, eller ahhhh, en biff, før de skjærer gjennom med kniven slik at det sitter en perfekt bit med mat i taggene mine, som igjen blir løftet opp til munnen.

Å den munnen da, som er så myk og god, bortsett fra når de uheldigvis skraper borti de harde tennene så det kjennes ut som de skal trekke den fine lakken bort fra meg. Men heldigvis så er tungen der og skåner meg fra å bli skrapt ut av munnen og FOR en opplevelse da.

Slik holder vi på, helt til eierne er ferdige å spise. Men så gjør eierne noe rart, for de legger kniven mellom taggene mine, akkurat som om de trodde vi kunne produsere flere gafler av den grunn. Grøss og gru, det er IKKE behagelig å ha kniven mellom taggene mine, det kan jeg love deg.

Så kommer eierne og løfter oss opp og bærer alle oss bort til oppvaskmaskinen, og endelig - endelig skal vi få vårt daglige bad i deilig varmt skummende vann, etterfulgt av varmluftbehandling som gir oss en skinnende overflate og tørker oss slik at vi ikke blir våte og kalde.

Men så er det ikke alltid eierne legger oss tilbake til rommene vår for natten, og det eneste de gjør er å åpne døren til oppvaskmaskinen, og så må vi tilbringe natten hulter til bulter, attpåtil stående av alle ting.

DA kjenner jeg at jeg blir ganske redd egentlig, for hvem liker vel å sove stående med både kniver, skjeer og gud vet hva annet, tett inntil deg. Og hvem vet hva DE har i tankene!

 

#blogg #humor #dårlighumor #haha 

Payback time!

I dag skulle jeg prøve å male et lekehus, og det foregår jo gjerne utendørs, og for de som kjenner meg eller som følger meg, vet at jeg lider av insektfobi. Så det er ikke bare bare å gå ut å male liksom.

Først må dagsformen være såpass bra at jeg klarer det, og så må jeg manne meg opp slik at jeg i tillegg TØR å stå ute og male. Det er faktisk ikke bare å stå i en gardintrapp med fullt malerutstyr når insektene plutselig kommer og hopper på deg, som igjen resulterer i at jeg må klatre sinnsykt fort ned gardintrappa med malekosten full av maling, hvor jeg i tillegg skal prøve å ikke peive som en gal.

Mission impossible! Eller ihvertfall bortimot en ganske umulig oppgave til tider. 

Selvfølgelig var dette casen i dag, som alle andre ganger insekter er i umiddelbar nærhet, og jeg klatret opp, og jeg klatret ned, for så å klatre opp igjen. Og det skal også sies at jeg hylte ganske mye og jeg kan tenke meg at jeg hørtes ut som et eller annet ekkelt dyr fra oldtiden. He-he.

Så har jeg den moroklumpen av en mann, som ler og ler når jeg hyler og peiver, og i tillegg presterte han å rope til meg, og jeg siterer han; "Du ser nokka intelligent ut ja".

Jeg skal vise han intelligent, og jeg har stukket bort telefonen hans, og nå får han ikke sett hva jeg skriver og dermed vet han heller ikke at jeg har tatt den. HA!

Og en ting kan jeg bare si; Han ser nokka intelligent ut der han går å leter etter telefonen sin som jeg har i lommen min. 😂

Ikke enkelt å male i vind og med insekter som er ute etter meg.

 

#blogg #humor #dårlighumor #haha 

To nydelige duker!❤

Jeg har strikket to nydelige duker jeg kan legge til i samlingen min, som ikke er så veldig stor enda, men det kommer vel med tiden.

Føler jeg må vedlikeholde arven etter bestemor Marie, så jeg ikke glemmer det hun har lært meg, nemlig kunst-strikk.

Bestemor Marie, hun kunne det med å strikke duker kan du tro. Jeg tror hun til og med strikket i søvne og hvem vet, kanskje hun hadde en duk med seg i lommen når hun gikk for å ta fjøsstellet, sånn i tilfellet det ble litt venting tenker jeg. Ha-ha!

Gode snille bestemor Marie, som alltid ønsket alle velkommen, hvem enn de var og hvor de enn kom fra, så sto døren alltid åpen, der hos dem i Nordfjord. Og du kan tro hun var rask å diske opp med et eller annet, og før man visste ordet av det, ble man servert noe å bite i, for sulten, ja, DET skulle man iallefall ikke være.

Så jeg føler jeg har litt av en arv jeg må ta vare på og det svulmer over i hjertet mitt hver gang jeg er ferdig med en duk og strekker den på en isoporplate, slik at den får en flott form.

Denne gangen har jeg strikket en flott salongduk og en onsdagsduk, og om det er bestemor Marie som har laget disse mønstrene eller ikke, vet jeg faktisk ikke, for jeg har arvet så mange mønster at jeg vet ikke hvilken hun har laget og ikke.

Bestemor Marie laget endel mønstre som hun også sendte inn til bladet hjemmet, slik at andre også kunne strikke dem.

Jeg har lenge ønsket å strikke kapper til vinduene på hytta vår, og jeg tenker at tiden snart er inne for å begynne med prosjektet. For det er mildt sagt et stort prosjekt, så jeg må rett og slett bare være tålmodig, for det er ikke gjort på 1-2-3.

En dag om ikke så lenge skal jeg begynne å studere alle tusen mønstrene jeg har, og se om ikke jeg finner en kappe jeg vil bruke så mye tid på, for å dekorere vinduene med.

Legger ved bilder av disse nydelige dukene, slik at dere også får sett dem. Ønsker dere en flott dag videre, så høres vi! 😘

En nydelig salongduk.

Onsdagsduk.

#blogg #hverdagsliv #hobby #kunststrikk #håndarbeid

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Siv Dagny Strifeldt

Siv Dagny Strifeldt

42, Alta

Jeg er en kvinne på 41, gift, har 4 egne barn og 2 bonusbarn. Født og oppvokst i Alta. Mine innlegg kommer til å være preget av både humor og alvor. Kom gjerne med innspill og kommentarer, så håper jeg at det jeg skriver vil fenge deg, og del gjerne videre det jeg skriver. Følg meg på INSTAGRAM eller FACEBOOK, og legg meg gjerne til som venn på Facebook. Siv Dagny <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits